Arveoppgjøret - den digitale arven og digitalt testament

14. desember 2021

Den 1. januar 2021 trådte ny arvelov i kraft. Selv om vi opplever en økende digitalisering, hvor også «digitale verdier» inngår som en verdi i dødsboet, regulerer likevel den nye arveloven i liten grad problemstillinger knyttet til en persons digitale liv. Det faktum at vi nå også opparbeider oss digitale eiendeler bør medvirke til at flere av oss velger å opprette testament. Det er for eksempel antatt at mer enn 300 000 nordmenn nå eier kryptovaluta.

Verdien av kryptovaluta, kryptokunst og andre verdier på digitale konti inngår i den arven man etterlater seg, og må derfor forvaltes etter arvelovens regler. Hvis man ikke ønsker å opprette et testament, anbefaler vi likevel at den som har digitale verdier, deler all nødvendig informasjon med en nærstående, slik at verdiene kan bli realisert i samsvar med arvelovens regler etter at man har gått bort.

Les i ISSUU-format her

Les i PDF-format her

Arveoppgjøret - den digitale arven og digitalt testament

Andre artikler

Eurojuris Informerer nr. 3 2022

Eurojuris Informerer nr. 2 2022

Eurojuris Informerer nr. 1 2022

Eurojuris Norge deltar på ALD Bergen 2. februar

Eurojuris Informerer nr. 3 2021